Jule-evangeliet

Gjeterne møter en engel - og noen til!
( del 1 )
Like ved Betlehem var det noen gjetere som passet på sauene og geitene sine. Plutselig skvatt de til – og det gjorde nok sauene og geitene også. Særlig sauene, for sauer er jo så lettskremte. Og de hadde god grunn til å bli overrasket, for det ble med ett kjempelyst rundt dem, det var som om hele solen hadde falt ned fra himmelen. Men det var ikke solen som hadde falt ned – heldigvis, for det hadde blitt fryktelig varmt.

Men det de så, var minst like uvanlig som om solen hadde falt ned. For rett foran dem stod det en diger engel! Og det var ikke dagligkost, selv ikke på denne tiden.

Gjeterne ble derfor ganske redde, de hadde aldri sett en engel før. Engelen var både stor og lysende, og ingen kunne vite hva en så stor engel kunne være istand til. Men engelen sa at de ikke skulle være redde, for Gud hadde sendt den ned på jorden for å fortelle dem noe fint. Og så fortalte engelen dem om det lille barnet som akkurat hadde blitt født i Betlehem. Dette barnet, sa engelen, skal frelse menneskene fra alt som er vondt.

Gjeterne var ikke helt sikre på hva engelen kunne mene med dette, for det er mye som kan være vondt: det er vondt å ha tannpine, det er vondt å være fattig, det er vondt når noen erter, og det er vondt å miste noen man er glad i. Hvordan kunne det lille barnet hjelpe dem med alt dette? Men man spør ikke engler om slikt, særlig ikke når de er så store som denne var!